Da Katherine Jenkins ble oppdaget, ga Universal henne en kontrakt på fem hele studioalbum. I 2004 vant hun to priser under “Classical Brit Awards”, for sine to første album. Etter dette har hun vært en av de mest profilerte og populære sangerinnene i Storbritannia. Hun sang også på Fredsnobelkonserten i 2005, det var slik undertegnede fant henne.
Nå har vi kommet til det 7. album, og Katherine har gått fra Universal til Warner bros og mesterprodusent David Foster. Dette er meget hørbart på albumet. Selv om hun stadig har det klassiske preget er det mer integrert med popverdenen. Dette er uten tvil et mer innenfor popera enn de seks tidligere cd-ene.
“Believe” byr på duetter med Andrea Bocelli, Andre Rieu, Cody Carey og Chris Botti. ‘I believe’ med Bocelli er dessverre ikke blant favorittene, det er noe “Disney” over det… Dette veies likevel opp mot sanger som ‘No woman, no cry’, som er en morsom tolkning av den kjente reggea-sangen. Hennes tolkning av ‘Who wants to live forever’ er også spennende, med enkelte forandringer blir den mer hennes egen, og man sammenlikner den ikke like lett med Queens versjon.
Gudfarens tema har fått italienske tekster og blitt en nydelig sang, ‘Angel’ er også en fin tolkning. Det absolutt høydepunktet er uten tvil Evanescences storhit ‘Bring me to life’. Jeg personlig, synes Katherine har en mye vakrere stemme som viser hvor flott denne sangen faktisk er, og hun sparer operastemmen til slutt da koret og orkesteret tar av, det er nydelig.
En ny Katherine Jenkins har kommet og jeg liker det!
Her er den nye singelen og hiten, ‘Bring me to life’
Marie Antoinette har studert musikk i 3 år og er nå aktivt med i Oslos operaverden som styremedlem i en operaorganisasjon og som leder av Blinderns Kulturentusiaster. Hun har også studert teologi, kulturhistorie, filosofi, arkeologi, kriminologi og kunsthistorie på Universitet i Oslo.
Månedens tema er vann og forsidepiken er Sofia.
Katrine: Gudinnes erklæring
Ja, stemmen til Amy er ikke helt min gate, så derfor blir denne tolkningen mye mer passende.
Evanescence sin versjon likte jeg aldri, den var for pretensiøs og strebende… denne er mye mer ærlig, om jeg kan si det på den måten.
Hun er kjempepen og kjempeflink, jeg forstår virkelig hvorfor de ga den dama platekontrakt!
Hun er så pen og flink! *sukk*